Hopp til hovedinnhold
Pårørendealliansen.no

Pårørendeguiden

Samarbeid med helsetjenesten

Pårørende skal møtes som samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenestene, med tydelige rammer, forutsigbarhet og støtte – slik at de kan ivareta både andre og seg selv.

holde hender

Et godt samarbeid mellom helsetjenestene og pårørende gir bedre hverdager – for alle.

Likevel opplever mange pårørende at de ikke blir involvert eller lyttet til når tjenester planlegges og tildeles. Det tas ikke nok hensyn til deres rolle eller familiesituasjon. Mange står uten kontaktperson og må selv finne veien i et uoversiktlig system for å få hjelp i hverdagen.

Dette skaper unødvendig belastning – og det kan vi gjøre noe med.

Vi mener at den profesjonelle helsetjenesten og den uformelle omsorgen fra pårørende må spille på lag. Sammen kan de gi pasienter og brukere bedre støtte, trygghet og kontinuitet.

Sitater fra pårørende

Se alle sitater

Leger kjenner ikke til ordningen, NAV opplyser i hvert fall ikke om den, heller ikke om omsorgslønn. Hvis en ikke selv finner ut av hva en har rett på så får en ikke noe. “Du kunne ha spurt”” sa en saksbehandler til meg.

Medieomtaler

Se alle medieomtaler

De pårørende kan ikke være et bemanningsbyrå!

Halvparten av kommunene i Norge er ikke forberedt på bølgen av demens-pasienter. Samtidig forventer nesten alle kommunene mer av de pårørende. – Man kan ikke dumpe en haug med oppgaver på folk og si at: «Nå må dere prøve å fikse det!» Pårørende kan ikke være bemanningsbyrået til helsetjenesten. Det sier Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, en uavhengig paraplyorganisasjon for pårørende. De pårørendes innsats i Norge tilsvarer rundt 100.000 sykepleier-stillinger. Det viser en fersk undersøkelse Menon Economics har gjort for Pårørendealliansen. Pårørende gjør en årlig innsats verdt 63 milliarder kroner. At de pårørende utgjør en enorm ressurs, er noe kommunene er klar over.

Les saken

Krevende å være pårørende på avstand

Pårørendealliansens generalsekretær, Anita Vatland, deler sine egne erfaringer som datter på avstand i et større intervju i lokalavisen Budstikka. Anita flyttet fra Kristiansand til Bærum for over 30 år siden, og bruker å si at hun bor tre timer og 45 minutter unna sin mor. Men da moren ble alvorlig syk virket avstanden enda lengre. Anita forteller i intervjuet hvordan hun slet med dårlig samvittighet, selv om bror og svigerinne, - og kommunehelsetjenesten stilte opp så godt de kunne.

Les saken

Nyhetsbrev

Abonner på vårt nyhetsbrev og få de viktigste nyhetene og oppdateringene i din innboks

Følg oss i sosiale medier!